Du har tidligere kunnet lese om IKT i fremtidens høgskole på denne bloggen. I arbeidet med å avklare hvilke behov vi vil ha av teknologisk støtte for informasjons-, kommunikasjons- og læreprosesser i fremtiden, har vi sett at de valg vi tar må være av formålstjenlig, brukervennlig og tilgjengelig teknologi. Vi har fortsatt ikke konkludert med konkrete valg, men vi begynner å se konturene av hva vi kommer til å trenge.
For kort tid siden publiserte SANU (http://utdanning.no/sanu) en rapport med tittelen: Dagens og morgendagens studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning. Det er NetLife Research (http://netliferesearch.com/) som har gjennomført undersøkelsen blant fokusgrupper fra ungdomsskolen, videregående og høyere utdanning. Fra hovedfunnene kan vi lese:
- Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
- Misnøyen er størst blant de yngste.
- Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter. Eksempler er:
- Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
- Dårlig digital kompetanse hos lærer.
- Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
- Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
- Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig men ikke avgjørende.
- Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.
(Pga metodevalg og utvalget i fokusgruppene bør ikke disse funnene generaliseres)
Et av undersøkelsens to hovedfunn er at LMS (Learning Mangement System) blir ansett av disse elevene dem som ”… trauste og lite moderne. De blir også ansett som unødvendig vanskelig å bruke. Gruppen harselerer over både brukervennlighet og design.”
Videre kan vi lese at ”NetLife Research påpeker at brukervennlighet og enkelhet er de viktigste enkelfaktorene for disse tjenestenes suksess. Formelen er maksimal nytte med minimale investeringer for brukeren. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at nettsamfunn som Facebook er en viktig preferanse for deltakerne. Preferansene blir brukt som målestokk for brukervennligheten i andre systemer.”
Det andre av undersøkelsens to hovedfunn er at ”… bruken av digitale læringsressurser er tilfeldig og lite konsekvent. Bruken avhenger av den enkelte lærer og varierer også fra institusjon til institusjon. I tillegg synes det heller ikke som den enkelte lærer har en entydig praksis. Dette, kombinert med ustabil infrastruktur og dårlig maskinvare, gjør at dagens situasjon oppleves som lite tilfredsstillende, forvirrende og, i ytterste konsekvens, kontraproduktiv.”
Med andre ord er dette et viktig innspill til de som jobber med å forme morgendagens høyere utdanning.
