Jeg oppdaget via det svenske nettstedet LearningNet, at Horizon Report 2010 Preview nå er tilgjengelig. Rapportene til New Media Consortium er interessante siden de forsøker å se inn i fremtiden og hvilke teknologiske trender de tror vi vil komme til å se.
I filmen under snakker Daivd Perry morgendagens dataspill. Vi ved Høgskolen i Bodø står på trappene til å lage vårt eget dataspill som skal brukes i lærerutdanningen. Noen som synes vi retter oss mot feil målgruppe? I følge Perry er 43% av alle de som spiller dataspill jenter. Snittalderen er 30år. Dvs at lærerstudenter er perfekte!
Hvis vi ser på hvor langt vi har kommet mht grafikk, lyd, spillenes handling osv, så er dagens dataspill noe helt annet enn det Perry lagde i dataspillenes barndom. Hvor vi vil være om 10 år? Tenk på det kunstneriske uttrykket vi vil få se i fremtidens spill. De som skal utvikle morgendagens dataspill er dagens barn og ungdom. De som har vokst opp med de spillene vi synes er avansert i dag, og som de sikkert har helt andre visjoner enn det vi klarer å forestille oss.
David Perry beskriver dataspill som så mye. Det handler om grafikk, lyd, følelser, mening, hensikt, forståelse og sinnstemning. Se filmen, men les også Paul James Gee sin korte men gode artikkel GOOD VIDEO GAMES AND GOOD LEARNING
Etter hvert som web 2.0 gjør sitt inntog i høyere utdanning, vil vi også se eksempler på sosiale nettverk av studenter (og lærere)?
I O`Reilly sin film om online samfunn snakkes det om noen interessante tendenser om hvordan likesinnede søker sammen. Online samfunn gjør det mulig å dele interesser, lidenskaper og hjelpe hverandre. Man kan dele informasjon og mange søker sammen i online samfunn ut fra en motivasjon om at de vil møte andre med felles interesse.
Her bør det ligge et potensial for høyere utdanning i å etablere online samfunn for de som ønsker å lære og ta en utdannelse. Det leder over i en relativt ny problemstilling. Hvordan selger man inn i egen organisasjon behovet for å satse på web 2.0? Kan man synliggjøre (vise gjennom estimater og prognoser) at det å satse på web 2.0 bidrar til økt studiepoengproduksjon? Som det ble nevnt i forrige post på denne bloggen, er det nettsamfunn som Facebook som setter standard for brukervennlighet, enkelhet i bruk og interaktivitet når det gjelder valg av IKT i fremtiden. Dagens digitale læringsplattformer har ikke den dynamikken og interaktiviteten som fremtidens IKT vil kreve. Ser vi slutten på dagens LMS`er eller vil de utvikle seg i tråd med de tendensene vi ser?
Du har tidligere kunnet lese om IKT i fremtidens høgskole på denne bloggen. I arbeidet med å avklare hvilke behov vi vil ha av teknologisk støtte for informasjons-, kommunikasjons- og læreprosesser i fremtiden, har vi sett at de valg vi tar må være av formålstjenlig, brukervennlig og tilgjengelig teknologi. Vi har fortsatt ikke konkludert med konkrete valg, men vi begynner å se konturene av hva vi kommer til å trenge.
For kort tid siden publiserte SANU (http://utdanning.no/sanu) en rapport med tittelen: Dagens og morgendagens studenters forventninger til digitale læringsressurser i høyere utdanning. Det er NetLife Research (http://netliferesearch.com/) som har gjennomført undersøkelsen blant fokusgrupper fra ungdomsskolen, videregående og høyere utdanning. Fra hovedfunnene kan vi lese:
Norske elever og studenter er generelt lite fornøyd med bruken av digitale læringsressurser i skolen.
Misnøyen er størst blant de yngste.
Både morgendagens og dagens studenter gir uttrykk for at det er svært grunnleggende faktorer som svikter. Eksempler er:
Vilkårlig bruk avhengig av institusjon og lærer.
Dårlig digital kompetanse hos lærer.
Dårlig infrastruktur som gir utslag i trege og ustabile systemer.
Morgendagens studenter forventer at bruken av digitale læringsressurser skal bli mer utbredt og mer profesjonelt administrert i høyere utdanning.
Bruk av digitale læringsressurser blir sett på som viktig men ikke avgjørende.
Digitalisering av læringsprosessen må ikke gå på bekostning av menneskelig kontakt.
(Pga metodevalg og utvalget i fokusgruppene bør ikke disse funnene generaliseres)
Et av undersøkelsens to hovedfunn er at LMS (Learning Mangement System) blir ansett av disse elevene dem som ”… trauste og lite moderne. De blir også ansett som unødvendig vanskelig å bruke. Gruppen harselerer over både brukervennlighet og design.”
Videre kan vi lese at ”NetLife Research påpeker at brukervennlighet og enkelhet er de viktigste enkelfaktorene for disse tjenestenes suksess. Formelen er maksimal nytte med minimale investeringer for brukeren. Det er i denne sammenheng viktig å huske på at nettsamfunn som Facebook er en viktig preferanse for deltakerne. Preferansene blir brukt som målestokk for brukervennligheten i andre systemer.”
Det andre av undersøkelsens to hovedfunn er at ”… bruken av digitale læringsressurser er tilfeldig og lite konsekvent. Bruken avhenger av den enkelte lærer og varierer også fra institusjon til institusjon. I tillegg synes det heller ikke som den enkelte lærer har en entydig praksis. Dette, kombinert med ustabil infrastruktur og dårlig maskinvare, gjør at dagens situasjon oppleves som lite tilfredsstillende, forvirrende og, i ytterste konsekvens, kontraproduktiv.”
Med andre ord er dette et viktig innspill til de som jobber med å forme morgendagens høyere utdanning.
Artikkelen er publisert på nettstedet SocialLearn og er et prosjekt initiert av Open University. Temaet i artikkelen er hvordan høyere utdanning ville sett ut i dag om vi kunne startet med blanke ark og designet utdanningene med det beste fra pedagogisk tenkning og teknologiske muligheter.
Konklusjonen er som følger:
” It is nevertheless clear that new generations of learners are coming along whose experience has been fundamentally influenced by the impact of the internet. However grandiose some aspirations may be, it is still the case that the internet provides opportunities for individuals to upload their own content, to engage in participatory networks with others, and to create personalised learning programmes. All of these factors will to a greater or lesser extent impact on education. The future sustainability of higher education will require institutions to respond to this strategic challenge.”
Artikkelen argumenter for hvorfor IKT og spesielt forholdet til web 2.0 stadig blir mer aktuelt for høyere utdanning over hele verden.
- Demokratiet må avgjøre oljeboringen utenfor Lofoten og Vesterålen, sier Nordområdedirektør Hege Marie Norheim (43) i Statoil. Norheim holdt foredrag på Nettverksdagen 2010 i regi økonomistudentene ved Handelshøgskolen i Bodø.
- Den norske staten overlater mye av forvaltning av natur, villmark og de tradisjonelle samiske reinbeiteområdene til fylkeskommuner og kommuner. Allan Sande ved Høgskolen i Bodø har skrevet bok om det unike norsk-svenske fjellandskapet og samiske tamreindriften som går på tvers av riksgrensen.
Sendt av tomerik 
